Sommer med tomater

May 3, 2018, 3:14 am

≫ Next: Kjøkkenhaverydding og kjøpeplanter

≪ Previous: Ser ut over land, ser ut over vann...

Planen var tomater i fjor sommer også. De ble bare tomatplanter. De fikk verken vått eller tørt, men overlevde med en nødrop. Serveringen var bare noen smakebiter. Jeg forsøker igjen i år.

Det er ingenting som er så godt som solmodne tomater. Det måtte være solmodne, varme tomater sammen med en iskald, trocken hvitvin i sengen i drivhuset. Jeg har aldri hatt så mange tomater at det er overflod. Nok til tomatsaus i fryseren og gavekurv til venner. I år har jeg store ambisjoner, enda større forventninger og en skog av spennende tomatplanter.

De fleste kommer fra Corine og noen fra Line. De ser helt flotte ut, alle sammen :-) Alle slags former og farger, høyder og vokseformer. Noen skal stå lettvint tilgjengelig i Caelum. Kanskje kan noen stå utenfor også? Og om jeg får renset og vasket drivhuset, kan det vær noen der.

Inne for registrering

Utfordringen er vanning. Vanntønne og dryppvanning skal forsøkes, om jeg får ordnet med dryppvanningen... Det er litt mye for en saktegående ME-haveeier, men om det blir ordnet, øker det overlevelsesmuligheten for tomatene. Ambisjonene er iallefall i orden!

Nå skal det letes frem potter. Terrakotta så langt det holder - og plast for resten. Ideelt skulle jeg ha funnet et 4 meter langt og 40 cm bredt, pent undervanningsbrett. #julegaveønske

Dette er årets tomater. Så langt. Det er mulig at det dukker opp flere. I teorien, iallefall. Jeg har jord nok. Torvfri. Og en viss oversikt. Bloggen er en god venn når jeg skal finne ut hva jeg har.

Jeg har ikke hatt noen av disse før - er det noen erfaringer å dele, si gjerne fra. I en eller annen kanal. Gjerne i haven :-)

Tomater fra Corine og Lars

Dvergbusk
Venus
Vilma
Chereshenka
Balcony Yellow

Busk
Pixie Striped

Småtomater
Cocktail Chokolate Cherry
Cocktail Golden Bumble Bee
Cocktail Romainta
Cocktail Half Black Cherry

Normal-ish
Green Zebra
Angora
Stripes of Yore
Japansk Trifele Oranzhevyi
Yellow Egg
Pink Peach

Og to outsidere fra Line - Sundbyhagan
Red Cherry
Indigo Pear Drops Cherry

↧

Kjøkkenhaverydding og kjøpeplanter

June 18, 2018, 8:15 am

≫ Next: Livet i haven og i verden - 22 juli

≪ Previous: Sommer med tomater

Dette er sesongen hvor haven sakte men sikkert skal finne igjen seg selv. Det var planen. det viser seg, som så ofte ellers den finner noe helt annet.

Etter den tøffe barfrostvinteren mangler det mye planter som jeg gjerne vil ha tilbake. Og i leting etter dem, finner jeg mye annet.

Hjemmegartneriet Vegge er hovedkilden i år som ellers, men det dukker opp spennende planter andre steder også. Jeg trengte å lage en liste over siste ukers anskaffelser. Mest for å fortelle meg hva jeg ikke skal kjøpe igjen, sånn med en gang. MEhodet er ikke særlig godt på hukommelse. I fjor ble det tre like Hydrangeaer - den hadde jeg opplagt veldig lyst på! (De er fine, altså, Hydrangea aspera sargentiana, men kanskje ikke SÅ fine at jeg trenger tre. I tillegg til den som ikke var helt død likevel) Det skal jeg forsøke å unngå i år.

I staudejakten snublet jeg over et tre. Egentlig flere trær, så noen står allerede på anskaffetlisten. Men et stort tre - ferdig utvokst - fiks ferdig! Et Sophora japanica - Pagodetre. Oppstammet og nydelig. Vil ha sol og tåler ikke vind - da er det bare kjøkkenhaven som er mulig. Og så gikk hele dagen til å rydde for å se om det kan passe. To høye stativer og etpar busker er dummytre. Jeg klarer ikke å bestemme meg! Men liker uansett at bord og stoler er på plass.

Blir mange runder i haven nå. Iris og roser styrer showet. Og rosene styrer duften alene. Havesommeren 2018 er i gang!

Listen:

Soldanella montana Spring Symphony
Tradescantia Pink Chablis
Zigadenius elegans
Gillenia trifolia
Penstemon Black Towers
Schizophragma hyrangeoides Rose Sensation
Hydrangea paniculata Shikoku Flash
Acer davidii Rosalie
Tamarix tetranda
Picea lutzii Machala
Uvularia grandiflora
Phyeuma scheuchzeri
Calmagrostis Overdam
Phlomis tuberosa
Phlomis tuberosa Amazone
- og Sophora japonica langt oppe op ønskelisten. Må bare sjekke hva den tåler av vind og salt.

Senicio Angel Wings
Liriodendron tulipifera

Brunnera macrophylla Dawson's White
Brunnera macrophylla Green Gold
Brunnera macrophyla Sea Heart
Hosta Just June
Hosta First Frost
Hosta Krossa Regal
Hosta Innswood
Hosta Lakeside Cupcake
Hosta White Bikini
Maackia amurensis
Aesculus hippocastanum Wisselink
Acer variegata - grønn med gule kanter
Euonymus oxyphyllus

Iris Sundbyhagan blått &oliven
Iris pseudocorus Sishi

4 små Mentha (eple, sitron, mandarin, marokansk)

Dahlia Sweetheart
Dahlia Nuit d'Ete
Dahlia Dark Butterfly
Dahlia White Perfection
Dahlia Wittem
Dahlia Bantling
Dahlia Bishop of Oxford
Dahlia Topmix, enkel hvit
Dahlia La Recoleta

↧

Livet i haven og i verden - 22 juli

July 22, 2018, 10:01 am

≫ Next: Benny Andersens skål

≪ Previous: Kjøkkenhaverydding og kjøpeplanter

22. juli. Det blir uansett ikke noen vanlig dag. Noensinne. Rosen heter Awakening. Det ville være på tide. At vi tok hatet på alvor. At kommentarfelt og leflende elementer i regjeringspartier ble satt på plass - vi vil ikke ha det! Det er farlig å lage "de" og "vi ". Altfor farlig.

Det er ferie også. Søndag. Varme og tørke. Mange små økter i dag også. Det trengs, skal jeg klare å ta igjen etterslepet fra de foregående sesongene. Oppgavene som bare ligger der, og som jeg tenker på hver gang jeg går en runde i haven. Alene, eller sammen med noen.

Granitt er ingen spøk i sommervarmen. Det har vært to depoter. Nå er det ene kommet nær bedet de skal bo i. I virrvarr. Fikk hjelp med de to største. Veldig irriterende å ha mistet masse styrke. Men godt at det er noen å spørre når det engang er sånn. Stokking og tilpasning. Snart.

Denne har sittet langt inne. Boksen ved siden av trappen. Trodde ikke jeg kunne gjøre det selv, men til slutt ble det gjort likevel. Litt skakt, dessverre, men det er erfaringsmessig mest synlig akkurat når jeg oppdager det. En busk foran, og litt gjerde på siden - så er vi klare for ferdigattest! Tror ikke byggmesteren bryr seg om busken. Men jeg gjør. Enda en nyplanting å vanne - det blir ulempen.

De engangsblomtrende rosene er i ferd med å ebbe ut. Noen dager til for den seneste av dem - American Pillar. Hydrangea paniculata Limelight holder fortet til de remonterende får samlet seg til ny blomstring.

De liljene som overlevde barfrost og tørke, har startet showet nå. Her er Eyeliner. De fleste overlevde ikke. De kom iallefall ikke å år. Men det er litt flere enn denne, da :-)

En av Viticellaclematisene -- uten navn til hukommelsen melder seg på igjen. Gode å ha når rosene tar pause.

Dette skulle være stjernen. Clematis Princess Kate. Den var et syn på Tangen første gang jeg så den, og den har klart kjempeblomstring ett år. Ellers har den ikke blomstret eller bare pinglet litt ved siden av rosene. Som straff får hun bare et lite bilde!

Jeg ser på alle rosene i haven og er litt oppgitt over at det ikke var mulig å komme inn til rosemarkeringen i Oslo i dag. Der skulle jeg gjerne vært. Kjent at det er styrke til å motstå hatideologien - stå sammen med mange, mange, mange

En tidligere kollega, Mona, la ut Frode Gryttens dikt i dag morges. Jeg har lest det igjen og igjen.

Her kommer det, enda en gang:

(Eit dikt for dei unge)
skyt meg i venstre arm, og eg skal kalle såret solidaritet
skyt meg i høgre arm, og eg skal kalle arret samhold
skyt meg i kjeven, og eg skal heve røysta mi
skyt meg i kneet, og eg skal reise meg igjen
skyt meg i hofta, og eg skal løpe raskare
skyt meg i brystet, og eg skal jobbe mot all urett
skyt meg i auget, og eg skal sjå verda klarare
skyt meg i øyret, og eg skal høre dei nye røystene synge
skyt meg i hjartet, og eg skal rope: vår kjærleik lever

- Frode Grytten

↧

Benny Andersens skål

August 17, 2018, 2:14 pm

≫ Next: Heuchera(tr)høst

≪ Previous: Livet i haven og i verden - 22 juli

En mann. En dikter. En going. En skål

Venner
lad os drikke
og se på hinanden.
Spar ikke på vennlighed.
Vi ved ikke hvem av os
der først vil blive til ingen
eller noe ufattelig andet,
men i dag kan vi nå hinanden
og høre hinandens latter.
Det må vi benytte os af.
Drik ud
men langsomt
oppmerksomt.
Spar ikke på angst og vennlighed.

Så ble det din tur
Benny Andersen
1929-2018
diktene dine beholder vi
om det er intet eller noe ufattelig
som ble resultatet

↧

Heuchera(tr)høst

September 17, 2018, 12:52 pm

≫ Next: Løktid

≪ Previous: Benny Andersens skål

Abstinenser.
Kan ikke forklare det på annet vis.
Kom fra Hagegaltreff uten å ha stukket hodet inn i et eneste hagesenter. Mye inspirasjon i haver og samtaler, og en aldri så liten auksjon. Auksjon :-) Men altså abstinensene! De måtte, ja - hva heter det når fornuften kobles ut og man bare MÅHA planter? - tilfredstilles!

Jeg måtte ha Heuchera. Det var kanskje tilfeldig, men det var uansett veldig passende. Alle, iallefall nesten alle, helgens inspirasjonshaver hadde Heuchera. Det kan være derfor. Eller bare at det var det jeg snublet over noe som ikke var gul- og grønn- og blåmalt lyng.

Det ble åtte stykker.

Sweet Tea
Mohogany
Chocolate Ruffles
Cajun Fire
LC Coco
Obsidian
Burnished Bronze
Cherry Cola - som var feilmerket som Amber Waves. Kan helt greit tilgi det.

Sweet Tea

Den gikk ut i vinter, og har alltid vært en favoritt. Har tittet etter den hele sesongen.
Helmatt, rosa-orange-lysebrun, litt hårete. Store, ganske flikete, litt bakoverbøyde, flate blader. Hvite, små blomster.
Selv om den kommer først, er det strengt tatt ikke en Heuchera, men en Heucherella. Altså en krysning med Tiarella. Det bryr merkelappprodusenten seg tydeligvis ikke om.

Mahogany

Ny for meg. Dramatisk rosarøde, eikebladformede, buklede blader. Skikkelig lilla baksider. Helblank. Hvit, liten blomst.

Chocolate Ruffles

Mahoganys mørke fetter - samme dramatikk, samme eikebladsformede blader. Ikke like blank, og grønn-brun-mørk. Hårete frynsekanter. Lysrosa, superhøye blomster.

Cajun Fire

Matt, men ikke like matt som Sweet tea. Strukturmønster i bladene. Rød-brun-mørk. Hvite, små blomster på mørke stilker.

(LC)Coco

Blank, rød-mørk, med korallrøde baksider. Rød-sort mønster i ytterkant av bladene. Minivariant av Obisidian. Lengeblomstrede lysrosa blomster.
Regner med at LC fra plantelappen kommer fra en eller annen kode - TerraNova kaller den iallefall bare Coco. Den lille sorte, sikkert :-)

Obsidian

Mørklilla-mørke blader, blank, ser nesten sort ut. Høye, små, kremhvite blomster. Strandhusets favoritt hittil. Nå er jo konkurransen skjerpet. Den har vært med lenge, lenge, kommet som Danmarksgave for 20 år siden. Kan det virkelig ha vært sååå lenge siden? (selvfølgelig er det ikke 20. Det er 10 - men det er også VELDIG lenge) (hodeløs! jada)Den fineste i den tørre og solrike Heucherahaugen - holder den mørke fargen veldig bra og tåler tydeligvis alt. Barfrost, tørke, sand og sol.

Burnished Bronze

Grønn-mørk, blank og litt mindre blader enn de andre. Ikke så rart, siden denne også er en Heucherella, og Tialrellaens blader er ganske små.

Mattlilla baksider og rundede bladfliker. Rosa blomster, som kommer hele sommeren.

Cherry Cola

Kirsebær i cola - joda den er omtrent sånn. Blomstene også. Denne har jeg hatt lenge. Brunrød bakside. Mindre blader enn Sweet tea og ganske blank. Holder fargen og er supersterk - siden jeg fremdeles har den....

Det er lenge siden det har vært Heucherafest i Strandhuset. Helt siden 2011. Her er Moseplassens meget nedtonede beskrivelse av en ellevill Heucherahappening med usannsynlige mengder giveaways på Schrader gartneri på Nesoddtangen. Noen av de har jeg fremdeles - overraskende mange egentlig, når jeg ser dem samlet på bilder. Den runden la grunnlag for en varig kjærlighet til disse fargetunge bladplantene.

Jeg sa det var et brett av hver?

Heldigvis har jeg noen å dele med :-)

↧

Løktid

September 25, 2018, 3:49 am

≫ Next: Trøstetur - en reiserapport

≪ Previous: Heuchera(tr)høst

Crocus siebiri Sublimis Tricolor - fra Syverud

Løk er langtidsplanlegging. Det er jeg bare god på periodevis. Dessuten er det ganske mye læring som er nødvendig. Læring som medfører død når man ikke har fulgt godt nok med i timen.

Min største feil/læring er at sand ikke er sand. Sjøsand, som det er i min have, holder på vann over vinteren, selv om den er helt, helt tørr på sommeren. Knust stein er noe helt annet - og lager trygg drenering uansett. Noen løk må ha skikkelig drenering. De fineste, selvfølgelig. De er døde nå ...

Men vi gir ikke opp, gjør vi vel? Neida, vi finner løkmarkeder og løkbutikker og løknettbutikker.

I helgen har jeg vært på et supert arrangement - Oslo Open House 2018. Kunne se inni masse hus, offentlig og private. En god ting er at det starter sent på søndag. Da rakk vi Løkmarkedet i Botanisk have. Ikke akkurat da det åpnet, men en halvtime etter. Urutinert - vi har lært nå at det er Loppisadferd som gjelder: Stå der til tiden og storme inn. Men noen godbiter var igjen til oss. Se liste nederst :-)

Alt dette krevde avslapning på hytta før hjemreise, og på veien svingte jeg innom Syverud Gaard. Der sto butikkåpning på programmet - og kattekos ble toppet med butikkinspeksjon. Det var farligere enn ventet. Når hyllene er fylt med både botaniske løk som sprer seg - OG spennende rariteter jeg ikke har sett før (og endel av de jeg har kjøpt tidligere med som har dødd i feilsanden) i tillegg til løk-løk (les vanlige tulipaner og sånt som man bare må ha noe av for de er sååå nydelige) - da er jeg solgt. Eller løken er solgt, rettere sagt. Og jeg kan dra hjem og planlegge planting.

Noen smakebiter:

Erstatningskjøp :-)

Den kuleste Narcissus'en jeg har sett! Sinopel!

Diger blomst på Narcissus - MÅHA!

Som forrige....

Som forrige (det er dette som gjør noen steder farlige - og morsomme - og våren til et bedre sted å leve)

Dette er løk-løk. Altså nydelige tulipaner. Liljeblomstrende, rosa. En fra Tøyen og en fra Syverud. Tror de blir nydelige sammen!

Hundetann er et must, selv om de er dyre

Bonus - det er løk på vei opp i en potte jeg trodde var tom. Det kan være høstblomstrende crocus - og det kan være noe helt annet som har misforstått årstidene. Det er ganske godt gjort etter denne sommeren, men ikke alle løk er like smarte!

Samlede løkverker

Tøyen:
Erythronium revolotium White Beauty
Tulipa Holland Chic
Tulipa putchella Violacea
Tulipa putchella Persian Pearl
Crocus sieberi Spring Beauty
Crocus angustifolius
Crocus tommasinianus Ruby Giant
Crocus tommasinianus Whitewell Purple
Frittilaria michailowskyi

Syverud:
Narcissus Plenus
Narcissus Replete
Narcissus Shrike
Narcissus Flowerdrift
Narcissus Sinopel
Crocus versicolor Picturatus
Crocus siebiri Sublimis Tricolor
Crocus tommasinianus Ruby Giant
Crocus tommasinianus Whitewell Purple (løsvekt - mange flere, og mye billigere enn på løkmarkedet. Botanisk hages venner må tjene temmelig godt på løksalget sitt når løken er dyrere enn vanlige butikker)
Tulipa Elegant Lady
Allium Caeruleum
Allium Sphaerocephalon
Allium Schubertii
Narcissus pseudonarcissus Lobularis (maaange - i løsvekt)

Første listen er fra Løkmarkedet på Tøyene - og bære nok litt preg av at de beste gikk først, før jeg kom en halvtime uti arrangementet. Det kom mange etterpå - og de ble mer og mer skuffet jo tommere det ble.

Andre listen er fra Syverud - der er det litt større mengder, så det er fremdeles muligheter for å få det man ønsker seg. Lenke til nett butikken her: Syverud Gaard Nettbutikk

Butikkåpningen er i morgen ettermiddag, altså onsdag 26. - da skulle det være løktilbud, sa Camilla, og kanskje noen andre tilbud også. Sjekk hjemmesiden, eller på facebook.

Og nei, dette er ikke reklame :-) Vi driver ikke med sånn i denne småskalablogginsverdenen

↧

Trøstetur - en reiserapport

October 5, 2018, 1:14 am

≫ Next: Drømmen om en Carpinus-plass

≪ Previous: Løktid

Det er røffe tider for syklinger for tiden. Ingen spøk å være avhengig av et velferdssystem i nedbygging, både på organisasjons- og innholdssiden. Nå har mitt lokale NAVkontor "mistet" meg igjen, for andre gang på 4 måneder. Uten saksbehandler skjer det lite - og det er fånyttes å purre. Inntil man selv må skjønne at Det Store Dyret må utfordres igjen - og det må tynes ut en eller annen ansvarlig som kan tildele en saksbehandler. Jeg trenger en! Oppgave for i morgen :-(

Clematis Omoshiro

Og hva gjør en hagegal for å ikke bli helt oppslukt av det tragiske? Går på gartnerier, selvfølgelig. Det første, Dyhre Gård og hagesenter utenfor Moss, var jeg innom i går. I strålende sol. Hyggelige mennesker, alle smilte, jeg skjønte hvem som jobbet der på at de smilte mest og forsøkte å finne ut om de skulle være til hjelp. Det var de! Til og med en spennende trediskusjon fikk jeg med meg derfra. Det er ikke hverdagskost og fylte godt opp på trøstekontoen. Etter et alt for langt besøk var bilen i sedvanlig høstskrud og jeg småeuforisk.

6 Phlomis tuberosa
Clematis integrifolia
1 diger Viburnum Dawn
Sambucus nigra Sutherland Gold
Viburnum plicatum Pink Sensation med rosa sneballer
Aralia elata

NAV måtte vel få litt mer enn en arbeidsdag på seg til å "se på " saksbehandlermangelen min før jeg kunne purre igjen. Det er tross alt snart tre uker siden jeg skulle fått tilbakemelding på ønsket om en begrunnelse på et uforståelig vedtak, så én dag fra eller til betyr ikke alt. (men nesten...) I morgen kan jeg ringe igjen. Men i dag? Heldigvis bor jeg i Vestfold, og inn på telefonen hadde det nettopp tikket en sms med oppløftende innhold. 70% på busker og trær, Hilsen Rom Hageland. De med alle clematisene. Veldig mange, veldig fine, men dessverre dyre. Er clematis busker og trær, og derved på tilbud? Jeg kunne jo dra ut og sjekke. Jeg slapp å dra alene; en havevenninne i bilen er bedre enn 10 på taket. Eller no. Og joda - klart clematis er trær. Eller busk. Iallefall på tilbud. Blide folk her og, selv om været var helt på grensen til regn og ullvottene fikk være med ut.

Metasequoia glyptostroboides Hamlet's Broom, liten og oppstammet, eller var den podet, kanskje?
Prunus americana, aprikos
Panicum Prairie Sky
Cornus kousa Rutgan Stellar Pink
Dicksonia antarctica
Clematis Omoshiro Sigrid importerte den i tidenes morgen - jeg har vært misunnelig siden. Og planten har en blomst! Uimotståelig lekker!
Clematis Roguchi

Clematis Ruriokoshi
Clematis Mikelite

Og en tralle full av spennende gress til to andre trengende i en annen have.

Etterpå kjørte vi på svingete småveier til hjertet av Vestfold og så drivhus og jordkjeller og nye, flotte stenlegginger, og masse planter som ingen skulle trudd at kunne budd der. Men det gjør de. Inne var det lunsj og te i tårnet, og på vei ut fikk vi lov å ribbe tomatplantene for gule, røde, små og store tomater. Nå skal det bli tomatsaus til fryseren. (jeg er nok egentlig et lite ekorn jeg også) Dette kunne gått inn i historien som en fantastisk dag!

Men det er enda flere gartnerier. En liten ettermiddagstrøstetur kunne presses inn. Også denne gangen med fullt passasjersete. Høstfargene lyste mot oss da vi kjørte forbi og svingte kjekt inn på plassen foran Astoria, aka Nøtterøy Hageland. Nå var det godt utpå dagen og det kunne vært noen åndsfrender før oss som kunne ha rasket med seg alt fint. Men neida. Det var plenty igjen. Med kyndig hjelp ble godbitene spottet - og mange av dem fraktet mot utgangen.

Acer conspicuum Red Flamingo. Forrige forsøk døde i vinter, men denne er mye større. Mangler hovedstammen fra 1,5 meters høyde, men er kraftig og fin.
Styrax japonicus -kusinen til Halesiaene
Quercus palustris Green Dwarf eller Quercus rubra Haaren. To lapper, to muligheter ;-)
Sambucus nigra Black Tower
Hamamelis x intermedia Jelena
6 Heucherella Tapestry
Rodgersia Chocolate Wing

Og en Wisteria sinensis, blåregn, som må hentes en annen dag, til en have på en øy.

Det var ikke fullt i bilen, ikke bak iallefall. Men passasjeren hadde Styrax'en rundt hele seg i forsetet. Fire meter Styrax fyller godt opp i HELE bilen. Jeg hørte likevel ingen klaging. Etterpå ble det "Middag for en hundrings" - et morsomt fellesopplegg i Horten og Tønsberg og kanskje andre steder, der spisesteder lokker restaurantgjester til å prøve nye steder og retter for en billig penge.

Om trøstingen hjalp? Njæææ Må jo fortsette å mase i dag. Å ha en saksbehandler kunne godt vært en forvaltningsrett! Gjerne en god én. Jeg vet at de finnes!

↧

Drømmen om en Carpinus-plass

November 2, 2018, 3:19 pm

≫ Next: Novemberinnspurt - en prosessbeskrivelse

≪ Previous: Trøstetur - en reiserapport

Det ble jo en rar sommer. Ikke så mye havearbeid som er greit å gjøre i knallvarme, men grave bort skvallerkål går bra. Det gjør jo ikke noe om det som graves opp får varmesjokk og dør. Slett ikke. Så det er blitt mye ugressgraving og ny liten skog på nordsiden.

Ved siden av den nye, fremdeles navnløse, skogen, ligger flaten som før min tid hadde tørkestativ og som for noen år siden hadde plass til partyteltet. Det passer ikke lenger...

Og i hele sommer har jeg kvernet på en idé om en bladplass. Altså en plass med form som et blad. Haveslangen har blitt en planleggingskollega. Ulike materialer og former har hoppet ut og inn, og (litt) interesserte gjester er involvert. Igjen og igjen. Det er en veldig fin måte å komme videre på - folk tenker så mye fint! Tusen takk!

Sent i juli kom trappeavslutningen på plass, og noen dager etter ble resten av Tribunen sluttført. Det var det siste som måtte på plass før ferdigattesten kunne bli et tema. Ferdigattesten for hele ombyggingen - det nesten helt nye huset og den forferdelige og lange prosessen. Puuh. Ferdig!
Og i stedet for å gå videre utover plassen, begynte jeg et annet sted i haven - et sted som hadde skygge. Plassen ble liggende alene. I ukevis.

Nå som høsten er kommet blir det i år som alle andre høster,behovet for planteplasser prekært. Selv om planen ikke var klar, begynte jeg å utvide bedene som ligger rundt bladplassen. Haveslangen måtte til pers igjen, og etter to ME-arbeidsdager (mest i sengen, litt i haven), er det gravd rundt det hele.

Men det ble ikke helt som jeg ønsket. Ikke akkurat som et blad. Og iallefall ikke som det bladet jeg forestiller meg. Treet som står rett ved siden av plassen, Acer carpinifolius er fremdeles veldig lite, men har nydelige blader. Det beholder, som agnbøken den har fått navn etter, bladene over vinteren.

Jeg skulle gjerne fått plassen til å ligne på bladene på det treet. Litt. Det gjør ikke det nå, nei, det ble veldig tydelig da jeg gikk opp i annen etasje for å se.

Acer carpinifolium

Skjermhavejobbing utvider de altfor korte dagene litt - og her er det som iallefall nå er planen: Gresset må vekk - det er masse skvallerkålrøtter under torven. Den må kjøres bort - skvallerkål er en fiende! Det som er utenfor bladet, må graves bort.
Grus som dekke i bladet er forkastet, tregulv i bladmønster ruler! Blir neppe realisert før til våren, de selger vel ikke terrassebord på denne tiden.
De røde tverrstripene er stier - jeg kan gjøre dem ferdige på siden av bladet på samme måte som andre stier i haven - duk og grus. Men der de krysser bladplattingen vet jeg ikke.. Kanskje de bør markeres på noe vis?

Uansett kan jeg plante i de nye kantene. Det var jo hensikten med det hele!

↧

Novemberinnspurt - en prosessbeskrivelse

November 12, 2018, 5:55 am

≫ Next: Vinterhave

≪ Previous: Drømmen om en Carpinus-plass

Endelig var døgnet med regn over, det er sol og ideelt for planting. Og helt nødvendig siden det bare er flaks om vi slipper frostnetter før nyttår. Jeg skal plante "resten". Har ikke helt oversikten, men alt er samlet i den gamle kjøkkenhaven. Sånn foregår det:

Hydrangea paniculata Bobo Vegge 2017 under Palmesypressen. Fikk luket endel tistler da jeg først var inni buskaset.
Cornus kousa Variegert Vegge 2017 Må finne hva den heter. Bladplass Nord. Tror den kan gi en fin motsats til bøkehekken og gjerdet mot naboen som ikke kom i år, men som vi må få swung på til våren. Det var da en variegert kornus til... Skal den også være her? Om jeg finner den igjen.

Acer pensylvanicum Erythrocladum - i stedet for Miscanthus der jeg tok bort den enorme slyngelrosen Bobbie James tidligere i høst? Ja, gjort Og Miscanthus sinensis Africa/Malpart??/strictum til haugen (husk bit til Bjørg) Nå i Trillebår. Kan etterhvert samle alle Miscanthusene og gressene fra Romsalget i høst nede mot vannet - det virker som om de liker/tåler salt.
Cornus Rutgan Stellar Pink Bladplass Nord Den blir 3 meter, står det. Kan sette den litt langt bak. Må ta ut rosen, den har jo et navn noe sted, iallefall en Rugosahybrid, som skal til Syverud Gård når de rekker å hente - tipper de panikkplanter i takt med meg omtrent. Rosen er tatt ut, den var tre, ingen hadde navn. Men har jo overlevd én flytting, så det må være en jeg mener har livets rett. Det måtte lukes skvallerkål der Stellar Pink skulle ned - inne mot naboen. Der blomstrer ugresset friskt gjennom hekken, og det ble ikke noe tett gjerde i år. Men det kommer flere år! Det er jo luket der før, så det er ikke en enorm jobb, selv om jeg skal litt ned, iallefall en halvmeter, for å sjekke om jeg finner nye røtter. Nå er det tomt i området, Stellar Pink er i jorden, og det er Viburnum plicatum Pink Sensation også - litt lenger frem i bladbedet nord. Der er det plass til, jaja, "plass til"Viburnum fucatum som har stått i sjøkanten og vansmektet, men ikke dødd, i 5 år . På vent. Sammen med en annen viburnum, med mer opuluslignende blader. Den kan jo bli stor. Tror kanskje den må finne seg et annet sted - den tåler saltet, men kan ikke stå så tørt. Døde nesten i sommer.

Acer shirawasanum Jordan Enda gulere enn Aureum. Stooore forhåpninger til den. Plantet ved Erythrocladumen. Kommer til å kræsje med Acer atropurpureum om noen år, men da må den røde bare vike. Når den blir stor nok, vil den ha kontakt med Aureum og Moon-hvadennåheter. Fint å samle shirawasanumene.
Abies koreana Blue Emperor, mellom Erythrocladum og Jordan, skjev og litt krypende. Må holdes lav. Skulle vært i bedet nedenfor Caelum, men det ser ut til at det blir nok barvekster der uten denne. Men den må stå nær nok til at poenget med de ulike fargene på kongler og skudd ikke ryker helt.

Så satte MEen stopper for aktivitetene en dag -prioritering betyr fremdeles at mange ting bare slippes rett ned. Men så var det på'n igjen. Søppel måtte fikses først. Bokashibøtten fra kjøkkenet var full og den andre som har stått i en måned og godgjort seg, ble gravd ned. Innholdet da. Det ser overraskende lite nedbrutt ut, men jeg graver det ned likevel. Lasagnaktig med jord som "tomatsaus". Det er nyskogen som får bøttene denne sommeren, der er det lett å komme til uten gress og enn så lenge uten mer enn trær som er plantet.
Litt rydding måtte til - alle busker ble samlet på arbeidsbenken i Kjøkkenhaven. Det var overraskende mange. Men jeg har jo plass både her og der heldigvis. Alle gressene ble flyttet ned mot haugen, ned til de andre som står og venter på planting. De tåler det meste, og er ikke prioritert. Dessuten må jeg tenke ut hvordan jeg skal holde på jorden i haugen når jeg spar ut gresstorven som har spredd seg oppi der, og setter ned "edelgresset" i stedet. Kanskje jeg kan plante i store striesekker fulle av jord og stable dem oppover haugen? Da blåser/renner jorden kanskje ikke så lett vekk. Mens jeg står der ser jeg at bedet mot vannet på teglstensplassen er grodd til av frøugress. Luker. Luker det bort alt sammen mens jeg snakker i telefon. Blir fint med sort jord. Røsker litt i den store Clematis montana Marjorie som velter ut over rutegjerdet. Feil gren ryker - typisk, det ble en skikkelig reduksjon. Halvparten endte i trillebåren. Hadde nok vært lurere å hente sekatøren. Jaja - da blir det litt utsikt om jeg skulle få til fyre opp i bålminen en dag. Fire digre, selvsådde Digitalis fra Caelumbedet ble flyttet til den fine sorte jorden. Disse skal blomstre neste sesong.

Da ble det et hull i Caelumbedet- og jeg fylte opp med lønneblader som kan råtne og kanskje gjøre komposten med altfor høy pH litt mer brukandes. To trillebårer med kompost hentet og fordelt - og bedet er klart til å ta imot planter. Det fungerer allerede delvis som ventebed for clematis, så jeg graver plass til de tre jeg har kjøpt nå. I tillegg til de 10 som sto der fra før. Og finner en Viburnum farreri December Dwarf som jeg (selvfølgelig) har helt glemt. Gravd ut før de nye clematisene overtok plassen. Når vi får opp gjerde mot nabo i nord, som skulle vært oppe i år og sikkert kommer neste år, skal clematisene plantes der. Det var clematis der før en diger villvin spiste dem opp. En liten Clematis integrifolia Rosea ble spart for nedgraving - den skal i nyskogen. En liten Hydrangea paniculata Shikoku Flash som jeg tenkte på tidligere, altså den med variegerte blader, spettede nærmest, endte under Ulmus'en foran huset. Der vil den stå og være lett synlig for alle som kommer inn i haven, og det fortjener den. Med slikt bladverk og kritthvite blomster (håper jeg) vil den være et blikkfang. Og blir den for stor, så den ødelegger Ulmus'ens svevende tak, kan den flyttes siden. Det er fremdeles sånn at plantene har borrelås i min have - ikke røtter.
Ny dag, og det gikk sterkt! som danskene sier. Men så var plantestedene ordnet og buskene sortert. Acer xxxxxxx - ca 1 meter, grønne blader og gul nyvekst i Caelumbedet, sammen med Hamamelis intermedia Jelena som kan stå midt inni - den blomstrer jo før de andre får blader. Tamarix tetrandra helt inne ved Caelumveggen, jeg håper den blir en rosa sky til våren. To stykker er litt små og fislete etter uheldige møter med valpetenner - de er begge plantet i store potter så jeg kan flytte dem når veksten kommer bedre igang igjen. Rhododendron xxx og xxx hhv vis i Caelumbedet og sammen med shirawasanum'ene. Viburnum farreri December Dwarf endte tilbake i Caelumbedet også - rett ved siden av der den ble gravd opp i går. Viburnum tinus Gwenllian endte opp der lyseblå sibiriris ble kraftig tynnet for noen dager siden. Nær inngangen, og fint synlig i "november til februar" som oppgis som blomstringstiden. Vi får vel se på det - blomstringstiden.

↧

Vinterhave

January 9, 2019, 10:38 am

≫ Next: Mars er maletid

≪ Previous: Novemberinnspurt - en prosessbeskrivelse

På denne tiden er det lite havefokus i Strandhuset. Noen Viburnumer som nesten er i blomst er det eneste jeg kan skryte på meg. Og fantastiske soloppganger, selvfølgelig. Men de bor på Facebook og Instagram, enn så lenge, iallefall. Men vinterhaven Caelum lever sitt eget vinterliv. Rett før jul var det mange mennesker innom og feiret Solsnu. Det var veldig trivelig, og jeg vil gjøre det igjen neste år. Men neste desember - det er jo lenge til. Altfor lenge til!

I dag har det vært storfint middagsbesøk her, og kaffen ble inntatt i Caelum. Latten, altså. Og litt forsiktig dessert. Pynten fra Solsnu holder seg så fint - det er bare å tenne lys og sette på strømmen så blir det litt vinterfest.

Her er vinterens lovbrudd. Horten er proppfull av misteltein, og den er vernet som om det er en sjeldenhet. Det skaper ikke den store regelverksaksepten når ugresset er fredet... Jeg har ryddet litt i et epletre. Og satser i verste fall på tilgivelse, i beste fall på applaus.

Spiseplassen med lysekronen fra I Gros Hage. Begynner å bli noen år gammel nå, men da den ble kjøpt som drivhus"lampe" var den sykt populær. Fin er den fremdeles - men ikke så veldig effektiv....

Bordet er et Finn-klenodium. En trivelig fyr på Blindern som skulle tømme sin mors kattehus overlot det til meg for 20 år siden. Nå lukter det ikke lenger.... og får bo inne. Moren var dansk og hadde Margerittbordet med seg da hun flyttet til Norge for veldig mange år siden. Det skal passes godt på!

Når man samler på glassblåserdrikkeglass, er det ikke til å komme utenom at det kommer med noen lysestaker i ny og ne. Yndlingsglassblåsedamen Anne-Ka med glasshytte på en nedlagt bensinstasjon i Vivestad står for brorparten. Eller søsterparten, kanskje. Fint å få luftet dem og satt dem i arbeid.

Om det var oldefar eller tippoldefar som laget denne høvelbenken vet jeg ikke, det er vanskelig å huske så langt tilbake. Men den ble iallefall flyttet mellom familiens ulike hus her i Strandveien og endte hos meg.

Dyrene med veldig lange snuter er et minne fra min aller første tur til Kiekeberg - havemarkedet utenfor Hamburg. Et virkelig Mekka for havefolk.

Og så var festen over. Lysene er slukket. Men julelysene er omdøpt til Vinterlys, juletrærne er blitt opplyste Cedertrær så da kan de overleve både 13. dag og 20. dag jul - og vare helt til påske.

Jeg kan vente på solen og krype oppi en seng full av skinn og ull.
Og kommer du forbi, er det plass til deg også!

↧

Mars er maletid

March 17, 2019, 1:08 pm

≫ Next: Hekk Kortreist Proveniens

≪ Previous: Vinterhave

Jeg liker panel.

Trepanel.
Litt mer styrete å sette opp enn plater, men det var aldri noe spørsmål. Innimellom har jeg angret.

Trepanel lever. Krymper og utvider seg. I mars er det maletid. Da er det tørt ute og varmt inne og panelet er på sitt mest krympete. Maler jeg nå, slipper jeg striper neste gang det er på sitt tørreste. Så mars!
Det skar seg i fjor mars. Og forsåvidt marsen før det også. Og det er mye som skal males. I min verden må elefanter spises i svært små biter. Årets elefantbit er soverommet.

Selv om jeg liker panel, liker jeg ikke panel som stadig blir litt mørkere, litt gulere, litt tristere. Ute er det sjelden veldig trist.

To strøk grunning. Heftgrunn og kvistlakk i ett. Lite er så utrivelig som kvister som blør når man tror man er ferdig.

Grunning og fargetest i ett. Vil jeg ha det lyst? Nei. Vil ikke det. Er lei hvitt overalt. Det har riktignok aldri vært hvitt hos meg, men det var mange år man ikke kunne finne annet i interiørbladene.
Nå er jeg klar for å fortsette med min gamle blålillafarge - Antigua fra 2011.

På gulvet er den allerede, og trenger nok en oppfriskning etter år med håndverkere og hunder. Men vegger, tak, lister, dører og vinduer får sine to strøk. Jeg blir blidere og blidere, ettersom dagene går og fargen dekker stadig mer. Og bedre. Nå gjenstår bare døren ut - den griner hvitt og venter på en solskinnsdag med tørketemp utenfor.

Til og med ryddet inni.
Siden det ikke ble gjort da jeg flyttet hit.
Og ikke siden heller, nå er bare halvparten av klærne tilbake

Det er blitt noen år siden de knalloransje lockerskapene skulle gis bort fra et treningsrom på Gjøvik. Og Elisabeth med passende lånt pickup fikk manøvrert dem opp og ut mens treningsgutta sto og gapte. De kunne jo gitt en hånd, eller arm, eller noe, men nei. Etter lang tids lagring ble de kjørt til Strandhuset, og nå har de stått her og vansmektet i påvente av noe annet en gulbrun trevegg som kamerat. Det ble akkurat plass til et mørkere lite nattbord i kroken. Hurtigmalt for anledningen. Snart kommer de oransje lampene opp også. De trenger bare litt mer kjærlighet først.

Kaffeglasset ble hjemløst da nattbordet ble stuet inn i kroken. Det er krise i en heldøgnsseng. Men en kasse som engang bodde hos Ståle på Nøtterøy fikk hyller i all hast - jeg glemte i farten å rydde unna maten - men det gikk bra. Kyllingoghelbaktsellerirot fikk ikke tilskudd av mer fiber. Flaks.

Merk Fein og snekkersag. De holder fargeskjemaet :-)

Krakker fra Ikea - tilfeldivis samme farge. Noen ganger har man flaks - 29.- kroner stykket.

Og ranunkler fra Sørby Gartneri ved Vestfossen. Oransje små soler!

Nå blir det enda enklere å klare å holde skjemaet for hvile. Aktivitesmangeldager. Selv om jeg nok fortsatt kommer til å se mer ut enn inne.

↧

Hekk Kortreist Proveniens

May 9, 2019, 5:40 am

≫ Next: Inspirasjon - det er (ofte) Gøteborg, det. Gøteborg og deromkring

≪ Previous: Mars er maletid

Jeg er opptatt av hekker. Skiller. Vegger. Hus. Rom. Hekker er utrolig viktig i haven, og kan godt være flere steder enn langs kantene.

Skal du skaffe hekk, er proveniens viktigere enn du tenker på. Fremmedord uten god norsk oversettelse, men noe i retning av "hvor planten kommer fra" eller "hvilke egenskaper planten har for å være tilpasset sitt miljø".

Nå handler det om bøkehekkplanter hos meg. Det kunne vært hvilkensomhelst plante, men bøkehekkene er store og synlige og jeg har flere av dem. Og de oppfører seg veldig forskjellig.

Bøkehekken i kjøkkenhaven er grønn og fin. Den er til og med stusset litt allerede, og gjør jobben sin med å skjerme mot veien. De brune vinterbladene er forlengst sluppet, og våroppryddingen er avsluttet.

Lenger ned mot vannet derimot, er situasjonen en annen. Her er det også en bøkehekk. Midt i haven og synlig fra alle kanter. Da jeg plantet den, hadde jeg det litt travelt, og valgte å kjøpe store planter. 180 cm mener jeg det var. Dyrere selvfølgelig, men gevinsten var å vinne tid. Noen år. Det var hekk allerede ved planting og den ble så høy som jeg ønsket den i løpet av 3 sesonger. Så langt var alt etter planen.

Men den er så TREG. Når alt er grønt ellers i haven, står pysehekken med brune blader fremdeles. Slipper dem litt etter litt, så våropprydding er uaktuelt om man ikke vil rake hver dag. Og det er ikke min drøm...

Jeg har lurt. Er det den kalde vinden? Er det saltet fra fjorden? Men nei, det er "sammenlignbare" hekker andre steder som ikke holder seg brune til i verste fall ut i juni. Det er rett og slett en importert hekk jeg har kjøpt.

Den står der og drømmer om sin barndom i Italia eller Frankrike eller Nederland. Om varme vårer. Om milde vinder. Og så tror den at min Strandhusvår ikke er skikkelig vår, bare litt mild vinter, og venter på bedre tider. Eurovår. Det er ikke noe å gjøre med. Den vil aldri klare å være norsk bøkehekk uten italiensk aksent. Så hvert år vil den stå der midt i haven og forsinke våren.

Oppfordring:

Når du kjøper hekkplanter - og det gjør de fleste haveeiere opptil flere ganger - sjekk hvor den er fra!
Du ønsker deg nemlig en kortreist hekk

↧

Inspirasjon - det er (ofte) Gøteborg, det. Gøteborg og deromkring

June 12, 2019, 12:25 pm

≫ Next: Oppsummering 2019 - del 1

≪ Previous: Hekk Kortreist Proveniens

For havefolk som bor på sentralt Østland er trädgårdslandet Vest-Sverige vårt nærmeste ferieland. Noen kjappe timer i bilen og inspirasjonen ligger for våre føtter.

Jeg var på dagstur til Botaniska Trädgården og Gerbens (årlige!!) spennende plantemarked for en måneds tid siden - og på en firedagerstur til samme område for et par uker siden. Det er er en litt annen verden enn vi lever i. Noe av det mest inspirerende er at klimaet ikke er voldsomt bedre - litt inn i landet er det H4 og naturen er ikke så ulik heller. Men kulturen... havekulturen, bare å innrømme det - vi har en storebror der nede. Heldigvis er det en snill og grei storebror :-)

Trädgårdsresan. Et nytt tilbud til havefolk på tur. Vi havefolk er jo reisefolk. Vi vil jo gjerne se andres haver og treffe andre haveinteresserte, og det er ikke en hobby man kan putte i en pose og møtes på café. Joda, snakke have kan vi jo, men vi vil se og ta på og oppleve havene også. Jeg bruker Yellowbook på Storbritaniareiser og diverse 10-på-topp-lister fra herfra og derfra når jeg leter etter aktuelle haver på den andre siden av Nordsjøen. For den svenske vestkysten tar Trädgårdsresan mål av seg til å bli et tilsvarende hjelpemiddel som Yellowbook! Det er et tiltak som ønskes velkommen. HURRA!

Firedagersturen gikk på kryss og tvers i Gøteborg og innlandet, og de aller fleste stoppestedene er del av Trädgårdsresans innholdsrike meny. Vi var innom et par privathaver fra listen, Nyhagen og Känn, botanisk have, selvfølgelig, et bortgjemt lite privatgartneri med havevandringsmulighet, og to slott. Slott! De har slike saker der over hos storebroren. Begge slottene hadde spennende kjøkkenhaver, og bildene nedenfor er fra dem. Og jeg som ikke engang er spesielt kjøkkenhaveinteressert. Eller var, for kjøkkenhavedrift er spennende saker når klima, matsikkerhet, nytenking, smak og skjønnhet er i interessefeltet. Flere og veldig skikkelige reiserapporter på Moseplassen

Läckø slott. På en liten halvøy i Väneren. Selve slottet er nydelig. Særlig i silhuett ut av soveromsvinduet. Til alle døgnets tider. Restauranten Hvita Hjorten også. Turens beste måltid. (Det var et par av dem - beste måltider)

Lilla slotsträdgården. Hvem vil ikke gå og titte på et sted med et sånt navn? Lilla slotsträdgården.. Navnet kan spises på linje med de fargerike salatene, plantet i mønstre etter alle kunstens regler.

Neida, du tråkker ikke på jorden som har fått gressklippkompost fra jordene i omegnen, du skrever sakte over buskbomhekken og trår forsiktig. Jorden sås til med gress etter siste innhøsting for å hindre uønskede planter, gress som vendes ned i jorden tidlig vår som ekstra gjødsling. Da legger du selvfølgelig ut planker. Passe brede for å fordele vekten din så mye som mulig. Akkurat passe slitne planker så de ikke brekker men bærer patinaen, og deg, perfekt. Grønnsaksvekstene er nøye utvalgt. Noen av kriteriene for utvalget er skjønnhet, franskhet, 1700talls og brukbarhet. Det er sikkert flere, men tilfeldighet og lettvinthet er ikke med!

Gamle murer. Blått vann. Sirlige bed. Stauder som tiltrekker seg de rette insektene. Til rett tid. Og en løvgang. Jeg er bare frelst!

To drøye timer fra Gøteborg. Andre haveinteressante saker i nærheten. Vel verd en tur, en overnatting, et måltid, en time på murkanten.

Og allerhelst en soloppgang!

Rett syd for Gøteborg ligger et annet slott. Gunnebo. Jeg var helt uforberedt. Slott kan være så mangt, men Gunnebo er noe for seg selv. Selve slottet forbigår jeg i stillhet (det var flott nok, altså, bare ikke for meg akkurat den dagen), det fanget ikke oppmerksomheten som allerede var tunet inn på kjøkkenhave.

Inngangen til Gunnebo fra parkeringsplassen ER kjøkkenhaven. Den ene. Den nye. Ny betyr selvfølgelig ikke ny, men nyere enn den andre. Den trekantede. Den gamle. Sammen med en lav drivhusaktig bygning uten så mye glassfelt at det var opplagt at det var Drivhuset der vi skulle møte vår guide. Men det var det, og vi møtte gartneren som hadde ansvaret for kjøkkenhavene. Skikkelig flaks! Ellers hadde den skråstilte planken i døråpingen stoppet oss også - og det skulle den altså ikke. Vi fikk se inni også. Stirre, titte, kjenne og beundre.

Gul og grå. Treverk. Brede bord og soliditet. Fine gamle saker var inntrykket da jeg kom. Men akk så feil. Stedet er fra 1700tallet, men hadde brent og falt sammen og bygningene som møtte meg er nye. 1989 omtrent. Men bygget etter de gamle, originale tegningene. Og med opplæring av nye håndverkere i byggeprosessen. Mer bærekraftig får du det knapt! Dessuten er resultatet enda bedre enn originalen: Også bygninger som av ulike årsaker ikke ble bygget med slottet, er nå oppført. Her er det bare å bøye seg i støvet. Hatten. Eller hva man har for hånden.

Slottet drives kommunalt, og det er dessverre underdimensjonert i årsverk. Når metodene skal være de opprinnelige er det mange arbeidstimer som går med . Ljårommet var imponerende. Ikke til pynt, men til bruks. Det er mye gress, mange hekker, mange bed. Mest imponerende var imidlertid hvor få mennesker som fikk dette til å gå rundt. Om bærekraft er et mål, må det flere folk til om ikke prosjektet skal få begrenset levetid også i vårt århundre. Og det ville være veldig synd.

I denne kjøkkenhaven drives det vekselbruk, med seks år mellom hver gang et planteslag dyrkes på hvert felt. Minst ett av årene brakklegges ett av feltene. Det dyrkes primært matplanter som brukes i cafeen, men også prydplanter til dekorasjon og arrangementer på slottet. I perioder er de selvforsynte :-) Det prøves ut ulike sorter, og det skal være noe nytt, noe tradisjonelt, økologisk og brukbart. Det er utstrakt bruk av halmdekke, og de lager sin egen kompost. Mange lignende tanker som på Läckø, men likevel ulike valg. Felles er at idealet om den bare, rene jord er forlatt og det prøves ut ulike metoder for næringstilførsel og ugress/utøykontroll. Det er også fokus på insektenes rolle - ved at det dyrkes egne planter for å tiltrekke insekter, og prøve ut valg av stauder for å få optimal og/eller trygg pollinering. Fryktelig spennende - og det gir lyst til å se andre kjøkkenhaver og lære hva og hvordan og hvorfor ting gjøres nå som gamle sannheter bukker under.

Gunnebo har en egen butikk, med skikkelige håndverksvarer. Et par klassiske mugger i Gunneboserien fra Rørstrand ble med meg hjem og skal passe på roser og andre blomster fra haven fremover. Spennende utvalg og innbydende presentasjon. Det selges også litt overskuddsplanter fra haven og kjøkkenhaven. Og har du fremdeles penger igjen på kortet - er caféen stedet å får tømt det. Pyntet med vekster fra slottet serveres det håndlaget og kortreist mat fra en innholdsrik meny og salatbord. Det var kø utenfor da det åpnet. Helt forståelig!

Trädgårdsresan, altså.

Sjekk den ut, og planlegg kosehavetur til Gøteborgområdet!

↧

Oppsummering 2019 - del 1

March 5, 2020, 8:05 am

≫ Next: Hage på resept - NRK har vært i Strandhuset

≪ Previous: Inspirasjon - det er (ofte) Gøteborg, det. Gøteborg og deromkring

2019 var et innholdsrikt haveår. Alle andre steder enn i bloggen.

Og siden bloggen er min digitale hukommelse må jeg lage noen oppdateringsposter så jeg husker hva som har skjedd. Og hvorom allting var.

På disse tider i fjor ble det vår.

Og med våren kom arbeidslysten.

Og rotugresset.

Og skudd fra rømte jordskokker.

Det var bare å starte i den ene enden - og lite visste jeg om hva som skulle bli den andre enden.

Heldigvis

Det var ganske traumatisk. Et stort felt hadde ligget under presenning i flere år, med kajakker oppå og kaos rundt. Jeg begynte nederst. Jeg og spaden. Langsomt ble trillebår etter trillebår fylt. Det er ikke snakk om å spise sine (skvallerkål)fiender når de fyller 4 hengere. To gjennomgravinger, to spadeblads dybde. Visstnok gammelt engelsk standard.

Det dukket opp andre etterlatenskaper ogs
å. Moral: Ikke tipp noe noe sted - planer endres!

Også torven måtte fjernes. Den var undergrodd av skvallerkål. Mindlessness - *skjære firkanter, riste ut jord, kaste i trillebår, helle i henger. Start fra *

Ukene gikk. Hjelpere kom og gikk.
Været var visst strålende hele tiden. Jeg husker ikke annet enn sol, graving og kaffepauser. Mange og hyggelige kaffepauser.

Lappeteppe.
Patchwork.
Quilting.
Noen gjør det med stoff - andre med biter av gammel terrasse

Tykk duk under - det er sannsynligvis ikke tomt for rotugress

Og etter flere dager med graving og rydding, masseforflytning, måling og (litt) banning: Neste felt klart for grunnarbeid. Støping. Mer graving. Mer duk - og en ramme som sitter HELT fast.
(Jepp - helt fast, også eter en våt høst og vindfull vinter)

Dette klarte jeg heller ikke alene: Takker og bukker. Igjen og igjen!

Haven gikk sin gang. Jeg fikk med meg noen av høydepunktene, særlig når det var besøk som ville gå en runde. Velsignede besøkende - de lå ikke på latsiden!

Rammen fikk drivhuset sitt skrudd fast oppå. Det var en spennende ettermiddag med bæring, kjøring, blinklysbilder og mange mennesker involvert. Hurra for drivhusflytterdunad.
Tusen takk til alle!

Det ble grønnere og grønnere. Plutselig var det havesesong på alvor!

Aceren bak dammen gjør hva den kan for å presse ut noen blader etter en kritisk stormnatt. Den overlevde, men er ganske redusert. Det er ikke uvanlig i denne haven, så den får jo bare stå der. Og være så fin den bare kan!

Og nå trodde jeg at anlegg 2019 var ferdig. Så feil kan man ta!

↧

Hage på resept - NRK har vært i Strandhuset

March 31, 2020, 3:58 am

≪ Previous: Oppsummering 2019 - del 1

I dag legges det ut ny sesong av NRKserien Hagen min. Og den ene av havene er min Strandhushave. Hele sesongen ligger på nettTV, se HER, og episoden herfra ligger HER. Den sendes på lineærTV 7. april klokken 20.

Min episode heter Hage på resept. Jeg er kronisk syk og bruker haven aktivt som terapi. Det er mange av oss, både kroniske syke, vi som har "usynlige"sykdommer, og vi som bruker havene for alt hva de er verd! Jeg hadde ME da jeg kjøpte Strandhuset for 10 år siden og planen har vært å sakte tilrettelegge for best mulig tilværelse inne og ute. Strandhuset har en fantastisk beliggenhet på Steinsnes i Horten - i solen ved fjorden.

Strandhushaven er bare frivillig. Ingen plikter. Blomster. Trær. Nærsyntplanter. Prosjekter. Overraskelser. Ikke noe jeg gjør for å bli frisk, men for å være levende. Som kronisk syk er det færre muligheter til å realisere drømmer og mål - men ambisjonene blir jo ikke borte. Og i haven bestemmer jeg selv innhold og tempo. Jeg kan endre eller kutte ut planer uten at det går ut over noen andre. Bortsett fra plantene, da. For dem er det harde vilkår: Har jeg ikke overskudd til å passe på dem, må de klare seg som best de kan, eller dø.

Haven er der for meg - ikke omvendt

ME - Myalgisk encefalopati er en nevrologisk sykdom med mange symptomer. Hovedkjennetegnene er rask trettbarhet i muskulatur og sentralnervesystemet etter minimal fysisk og mental anstrengelse, samt unormal, lang restitusjonstid for gjenvinning av muskelstyrke og intellektuell kapasitet

Skal man ha uflaks og bli syk, vil jeg ikke anbefale ME. ME er ikke den letteste sykdommen å ha. Det er ingen kur, det er ingen som kan si noe helt klart om hvordan dette vil arte seg på sikt og hva som er best å gjøre. Etter mange år til og fra i jobben min, er jeg nå 100% ufør. Det er vondt å miste store deler av livet etterhvert som jobb og aktiviteter jeg satt pris på før blir umulige å delta i. I disse koronatider er det mange som kjenner på at det å være tvunget til et nærmiljø- og sofaliv ikke er så attraktivt som det kan virke. Det kan ikke akkurat sammenlignes med søndag formiddag i sofaen i pysj etter en hyggelig fest. Når det går dager, uker og år med slike begrensninger blir det uforståelig at noen kan tro at kronisk syke ønsker seg denne situasjonen. Men disse noen finnes. I media og det virkelige livet. Jeg har folk i mitt nærområde som går etter meg på gaten og roper NAVER og SNYLTER. Hets og skjeve blikk blir en tilleggsbelastning.

Å leve med ME er en balansegang. Gjøre så mye som mulig uten å gjøre for mye. Gjøre for mye straffer seg rått. Den fryktede PEM - den urimelig utmattelsen som jeg ikke vet når går over. Følg lenken til informasjon om ME: Dette er PEM

Hva som er for mye varierer fra dag til dag. Jeg er heldig nå - jeg tåler ganske mye. Relativt sett. Men en halvtime eller fire i aktivitet og resten i sengen er lite i forhold til friske folk. Da TV-opptakene ble gjort i fjor sommer, var jeg i enda bedre form - og kunne følge med hele dagen avbrutt av små hvilepauser der kamera ikke var. Det er utrolig spennende å se egen have gjennom andres øyne - og andres kameralinser.

Med haven som terapirom er jeg ganske eksponert for andre. Og jeg trenger mye ro. Noe av planleggingen av haven er å sikre denne roen - små hus med seng i, skjermede sitteplasser, trær, hekker og gjerder. Noen ganger må også personlig verneutstyr på: hette, solbriller og øreklokker ligger lett tilgjengelig. Jeg ser rar ut med alt dette på i sommervarmen, men når det er det som skal til, får det bare være sånn. Og virker jeg avvisende, er fjeset uten mimikk, reagerer jeg ikke når du snakker hyggelig til meg over gjerdet - da er dette forklaringen. Og så ofte jeg kan er jeg uten verneutstyret - og ingenting er så hyggelig og fint som en haverunde sammen med en kjent eller ukjent haveinteressert.

Jeg hadde planlagt å åpne haven for besøkende noen ganger denne sesongen. Det er jo fryktelig stas! Nå er det koronatid i stedet. Men får vi viruset under kontroll, vil det dukke opp datoer her. Og da er du velkommen til å ta en titt selv!

Det har vært en fornøyelse å ha NRKteamet på besøk gjennom sesongen. En stor takk til Heidi og Camilla med kolleger som gjorde alle nødvendige tilpasninger og fikk dette til. Proffe og snille - en uvanlig kombinasjon? Det har vært viktig for meg å vise at have er en ressurs for mange kronisk syke - også i dette lille landet der fysisk naturnærvær etter tradisjonen skal være tur.

↧