Quantcast
Channel: Strandhuset
Viewing all 215 articles
Browse latest View live

Drøm

$
0
0




Eg drøymer meg burt
her i utslåtta,
i lundar av bjønnkjeks
og burkn.
Kring sylvbunke-duskane
sviv fivreld
vakrare enn
paradisfuglar,
eg er barn att
og burte og
eitt
med angande gras
og siglande
skyer -
Til
ein rå vind
skjek
ei einsleg
kongsfure
av ein einstape
og migemaur
kryp
under kledi.






Olav H.Hauge "Eg drøymer meg burt"



Gullende gule

$
0
0













































Trillium er dronningen. Vårens dronning. Mange flotte, men den gule, luteum, var min aller første. Hun har ikke fått noen ideell plass, men kommer likevel hver vår. Jeg vet at hun drømmer om en plass der hun ikke trenger å kjempe med sypressrøttene. Én dag...






De gule småsolene på grønne kvister - Kerria japonica 'Pleniflora', eller Soleiebusk. Blomstrer både vår og høst, og klarer seg selv om den flyttes rundt hele tiden. Det er en egenskap som det ikke opplyses opp i vanlige kataloger - men den savnes. En utrolig nyttig opplysning. Innimellom er det forskjellen på brukbar og ikke brukbar busk!





De får tale for seg selv, de har jo egne røde og lilla munner.




Eller bare blanke, gule kronblad. Noen har lilla stilker. Det er i det hele tatt mange lilla detaljer på de gule. det har jeg ikke vært oppmerksom på før dette gule dypdykket.

Men jeg kjenner at jeg er mer venn med dem i år enn i fjor. Det spørs om jeg ikke er blitt voksen og tolerant!






Grønn og nattesort

$
0
0
Det var ganske mange grønne og sorte blomster i Strandhushaven. Så mange at det var noen til å velge bort. Det var litt overraskende - for meg.


















De er små, de er blåsorte - og de er selvsådde. Bowles Black, mener jeg at de het. Jeg sådde for noen år siden, og de kommer opp på de underligste steder.


Den grønne misunnelsen - i knopp. Dessverre brakk den før den kom i blomst, og da jeg ble klar over at den hadde klart å presse ut en ny blomst - glemte jeg å ta bilde av den.













Disse små, sorte irisene kommer fra en have på Nøtterøy. Jeg husker ikke navnet på dem, så her går de under navnet Iris Vidar.





Black is Black heter den sorteste jeg har. Hun blomstret for første gang i sommer. Først en enslig blomst - som hunden klarte å brekke. BBB - Brukken Black is Black- fikk gravvin i godstolen. Men så slo damen til igjen - med mange blomster de neste ukene. Dette blir nok en favoritt fremover!





Flere sorte og grønne inspirasjonsbloggposter finner du på Moseplassens X-faktor:


Tilgangshjertesukk - og litt trøst

$
0
0
Våren 2011 var jeg i en nydelig have i Aabenraa på Jylland. Damen hadde en vårblomstring av en annen verden. Juleroser. Trillium. Hun hadde en trilliumbarnehave med mange avdelinger. Stønn. Jeg spurte henne hvor hun fikk herlighetene fra, og hun svarte at hun hadde to hovedkilder. Det ene var Kiekeberg - et plantemarked rett syd for Hamburg- som er rene valfartstedet for leverandører syd- og vestfra, og kunder nord- og østfra. Det andre var markedet i Kolding i juni. I Geografisk have. 300 tilbydere mener jeg hun sa. Minst! Fra små private til stooore tyske. Det er sånnt jeg blir misunnelig på. Veldig. Disse store markedene der alt som kan krype og gå av nerder og kvalitetsleverandører samles.

Vi begynner så smått nå her også. Dokka i juni. Store Gillund i august. Botanisk Hages Venners Hagetreff i månedsskiftet mai/juni. Egersund. Ramme. Men ingen er store markeder. Iallefall ikke ennå.

Prunus serrulata Kiku-shidare-zakura, fra en litt uvanlig vinkel
Selv om det kan være spennende planter og trær rett i nærheten, er det bare informasjon om hurtigoppalsplanter fra Plantasjen jeg gjøres oppmerksom på. Og selv jeg skjønner at vi er nerder. Man kan ikke sende ut reklame til hele Norge og tro at de vil ha nerdeplanter. Ikke sånn uten videre, iallefall. Men gartneriene har i liten grad plantelister tilgjengelig. Noen har dem på hjemmesidene. Det er vel og bra, men da må du komme på at akkurat det er et gartneri du må sjekke. For de færreste har plantelistene sine tilgjengelige for søkmotorene. Så når jeg søker på en eller annen MÅ-BARE-HA-plante får jeg treff på engelske, amerikanske, tasmanske, tyske og polske sider. Og en og annen norsk om jeg er heldig. Og det er oftere en annen hagenerd enn et sted som faktisk kan selge meg herligheten! Løsningen er noen ganger import, men det er mye styr og stor risiko - og en og annen kremgevinst. Som irisen Black is Black fra Schreiners i forrige bloggpost.

Heldigvis er våren også tiden for plantelister. I går la Vegge ut sin 2013-liste. Veldig spennende, og jeg har sittet og lekt med trær og planter som er plassert både her og der. I min egen drømmehave. Moore & Whites bok om trær er i bruk, sammen med ymse staudebøker. Noen blir for store, noen blir for små - og alt for mange glir inn på gromlisten. Som igjen må reduseres som en fransk saus. Det er helt smertefullt.

Det er også smertfullt at tilgangen til planter er så vanskelig. Jada. Vi er et lite land, og jada, vi har liten tradisjon med planter og haver sammenlignet med land det er "naturlig å sammenligne seg med" - det vil i denne sammenhengen si alle som ligger syd for oss! Men det ER endel tilgjengelige planter, busker og trær. Og selv om gleden er stor når man tilfeldigvis snubler i en gartneriperle når man er på biltur på Sørlandet eller på venninnetur til Bergen, blir det jevnt over unødvendig stusselig!

Jeg samler meg om følgende parole:
LA OSS I DET MINSTE FÅ VITE OM DE FÅ GODBITENE SOM FINNES RUNDT OSS!
og håper at det ikke er jeg som må skrive alt det på gamle laken med billigmaling fra Biltema -og gå i tog!

En luring i nærområdet kjøpte "min" Cersis canadensis Forest Pansy fra Vegge i fjor. Bare fordi jeg syntes den var for dyr. Og ikke hadde noen fin plass til den. Og ikke klarte å ta en beslutning. Plutselig hadde en fremmed bortført hele treet. Mitt tre! Gjett om jeg angret?  Og gjett om det IKKE skal skje igjen! For treet er på Trelisten i år også. Sammen med 110 andre trær. Trær, altså, da er ikke buskene tatt med.

Ønskelisten min er lang, og haven har allerede mange trær. Der er riktignok ikke så store ennå, men de kan jo komme til å bli det. Så med trær må jeg begrense meg. Derfor er listen foreløpig bare bestående av disse fra 2013-listen over trær fra Vegge:


Ulmus glabra Camperdownii
Cersis canadensis Forest Pansy
Liquidambar styraciflua Gum Ball Ambertre
Magnolia Black Tulip
Acer cappadocicum  Aureum Tyrkerlønn
Larix kaempferi  Diana Japanlerk

Robinia pseudoacacia  Myrtifolia
og/eller Robinia pseudoacacia  Tortuosa
og/eller Robinia pseudoacacia  Twisty Baby
og/eller Robinia pseudoacacia  Umbraculifera
Viburnum  Eskimo Krossved
Viburnum bodnatense  Charles Lamont
Viburnum nudum  Pink Beauty
Viburnum plicatum Pink Sensation

Ulmusen har jeg - men jeg er som et barn på biblioteket - vil gjerne lese det jeg har hjemme også. Men jeg kan overtales til å la den være igjen når jeg skal gå. Jeg har ikke en eneste krossved - så det må bli noen av dem. Robinia er nydelig - og har Vegge tatt inn fire, er det nok en god grunn til det. De er sikkert lekre! Jeg siklet litt i fjor, i år må de vurderes nøye! Tyrkerlønn. Med nøtter som er spiselige. Formbar til en krone over enhver spiseplass. Er det noe sted jeg kan finne en plass? Den søte lille, oppstammede blålerken min er død. Jeg må ha en erstatning. Kanskje Diane?

Og enda er det liste over gress, og over busker!  Busker er store, men ikke så store som trær, lettere å få plassert - og mye farligere å lese listene på. Jeg tror jeg skal ta opp nettbanken på en annen skjerm - bare for å bli minnet på at faktisk MÅ gjøres en prioritering!

Og ikke å forglemme staudene. Det er jo der Vegge virkelig har mye...

Jippi -- NY SESONG ER IGANG!






Inspirasjon og tyveri

$
0
0

Moseplassens X -faktor har husert i havebloggene de siste ukene. Jeg har jobbet på spreng - daglige bloggposter er ikke hverdagskost fra min side, men nå har det vært bildegjennomganger og bloggskrivinger hver kveld en stund. Samtidig har alle andre blogger også bugnet av flotte bilder fra deres havesesong - og jeg har knapt hatt overskudd til å se dem.

Derfor denne inspirasjonsposten. Jeg har tatt sjansen på å stjele bilder. Kopiert fra bloggene, og limt inn her. Alle bildene er trykkbare - og da kommer du rett til åstedet. Blomstens navn og bloggens navn oppgis. Jeg mener at dette er innenfor sitatretten, selv om jeg bruker bilde som sitat. Bildet er jo meningsbærende i vår sammenheng. Om du føler deg misbrukt - si fra, så sletter jeg bildet fra deg!

Det er mange innlegg, mange mennesker, mange planter - og jeg har ikke som juryen sett på alle - og jeg har bare vurdert plantene ut fra hva jeg ønsker å ha i min have. Subjektivt - ikke fototeknisk, ikke historien, ikke kjente, ikke noe annet enn: vil jeg huske denne planten og få tak i den og putte den ned i min egen have.  Etter noen utplukksrunder står disse tilbake:




Sort Helleborus orientalis fra Marits hagedagbok














Clematis texensis 'Buckland Beauty' fra Mias hageliv



Uvuaria grandiflora fra Aud på Dal

uvulariamontasje

Gentiana fra Tuaihagen og huset.


Helenium 'Moerheim Beauty' fra hagen vår



Paeonia lactiflora 'Sorbet' fra Marits hagedagbok



Cosmos atrosanguinea fra drudeblaa



















Iris lyseblå fra Alice's Eventyrland



Prunus triloba fra Vår svenske sommerhage


Eucomis bicolor fra Krepsemors hage
























Cephalaria gigantea fra Visningsträdgården Hällan

Jättevädden Cephalaria gigantea.

Cristata fra Blommor og sånt med koloni



Gentiana lutea fra Rantenhagen



Anemone nemorosa 'Flore plena' fra Gullet70s Hagekaos




Dette var min inspirasjonsrekke for denne gangen
Jeg håper ikke jeg har tråkket noen på tærne
Og jeg gleder meg til å leie (helst) alle disse skjønnhetene inn i haven min

På forhånd takk,
Maria

Vinterferie

$
0
0
Årets vinterferie har blitt tilbragt på hytta. En god vinterferie!
I godt selskap, med god mat og godt drikke, bøker, quizer, diskusjoner, ettermiddagshviler, jakt på isproppen i vannrøret med tilhørende badstu-lignende følelse og en liten bit solvegg. Med og uten sol. Fuglene er igang: kort, hes trudelutt etterfulgt av lange, klagende hyl. Litt lys i målet til å være ravn, men jeg har lite fuglekunnskap. Forslag? Verken pølsebål, gutter på runde akebrett i bratt skråning forsøkt reddet av ivrig hund, småvedkløyving eller blodige elgspor ble foreviget; det er noen ulemper med å glemme kamera igjen i bilen.




En fordel med å glemme kameraet i bilen, er at det ble med hjem igjen i ettermiddag. Det er pent i skogen. Vår skog har mye løvskog, mye gammelskog og lite hogstfelt - den er tross alt et naturreservat. Men den er og blir skog. Og jeg blir svakere og svakere for fjord og himmel ettersom tiden går. Dagens siste lystime ble tilbragt i stolen foran vinduet. Nok en gang.

Nå er det mørkt ute - og tid for planlegging.


Plantedrømmer

$
0
0
Astrantia major Star of Fire


Astrantia - stjerneskjerm. En nydelig plante som alltid har facinert meg.  Jeg sådde og sådde, og fikk aldri spiring. Da forbarmet en havedame seg over nybegynneren meg, og fortalte at de må være ferske, Astrantiafrøene, og det beste var å finne frøplanter rundt egne planter.  Og ikke bare dét - hun kom med en boks med småplanter til meg i haven på Høybråten.




Det er sånne opplevelser som setter spor. Og jeg ser det om igjen og om igjen i haveverdenen. Det er en generøsitet som ikke er vanlig å snuble over. Ikke mellom vilt fremmede mennesker. Det er selvfølgelig et poeng at de vokser, disse plantene våre, det er mulig å dele av, ta en frøplante eller spare noen frø, men det er jo ikke noen nødvendig sammenheng mellom muligheten til å dele, og at det faktisk gjøres. Men altså blant havefolk:  der deles godene!  Jeg har mange å takke, så jeg nevner heller ingen enn mange navn:  Tusen takk!


I en import for noen år siden kom Astrantia Star of...   både Beauty, Billion og Fire hjem til meg. Nydelige. Senere har Lars, Roma og Rubra kommet innom, og noen frøplanter jeg ikke vet navnet på. Nå ser jeg at Vegge gård har Astrantia Abbey Road påårets staudeliste. Ikke for det, jeg har flere ganger falt i staver over en eller annen skatt, og fått vite at den har vært i utvalget deres i flere år allerede. Så jeg passer meg vel for å si at den er ny. Men den er iallefall ny for meg - nytt å vite at den er tilgjengelig her, iallefall.  Mørkere og vakker, kjent for lang blomstring og mørke stilker/stengler. Beatles-stjerneskjerm -- den ble MÅHA.










Det er ingen som kan betvile at jeg trenger flere Heucheraer. Skal hele "fjellet" dekkes, må det mengder til. Et genialt prosjekt, om jeg skal si det selv! Jeg skal på Heucherajakt - i år også!

Deter endel deler av den listen jeg ikke bør se nøye på. Det er ni ulike Trilliumer. Heldigvis har jeg flere av dem, men mangler selvfølgelig noen. De er så! nydelig. Og snart dukker de opp av bakken igjen. Luuuurer på den Trillium catesbaei - er ikke det den rosa?  Nei, nei.   Ja, ja.  Tiarella wherryi  Pacific Crest er så nydelig at jeg kjøpte den to ganger forrige sesong - virkelig et heftig angrep av MÅHA.  Men den Crow Feather...  Er det en Tiarella jeg ikke har, skal den med. De er små underverker i bedene. Stabile, spennende bladverk, ofte fine høstfarger, små lekkerier av blomster. Mat for macroliser!

Og disse med bare latinske navn -- uten norske. De er triggere.  Så nye at de ikke har fått norsk navn ennå. Pleurospermum brunonis. Yadda - nå kommer jeg snart og tar en titt på deg, Pleuro!  Og om du blir med hjem, og du sprer deg mye, kan jeg sikkert dele med noen siklere som kommer tuslende innom en soldag neste sommer. Og etterhvert får den norskt navn også. Psaudoastrantia?  Lizmstjerneskjerm? Den så litt sånn ut på bildet jeg fant på Google.

Det er drømmetider - nye drømmer følger. Når inspirasjonen fra plantelister og andres blogger slår inn.


NB: Drømmer kan forveksles med planer. Det gjør ingenting. Er de ikke realisert neste februar, er det bare å drømme igjen!


Sort dronning i X-faktorfinale

$
0
0

Det var flere som likte dronningen av Strandhuset. Juryen i Moseplassens blomster X-faktor har geleidet den sorte damen frem til finalen.   JIPPI!

Jeg kan skjønne dem - jeg er jo ganske frelst selv. Det var jeg i sommer også, da hun skulle blomstre for første gang. Det var viderverdigheter rundt  blomstringen: den dagen var bikkja på nippet til å bli omplassert:

Havetanten og jeg hadde gått i dagevis og tittet og tittet på hardt sammenrullede iriskronblader. Black is Black sto det på lappen - og forventningene var store. Inntil bikkja utførte en superredning på en flyvende pinne - og stilken brakk! Rett før vi forventet at NÅ - nå skulle den rulle ut sine lekkerier!


Men som bildene bærer beviset på - det kom flere blomster. Nydelige, mange. Og bikkja bor her fremdeles!

Hvis du er med i beundringsgjengen, eller om du har andre skumle eller ikke-skumle motiver, kan du gå inn på Moseplassen og stemme på dronningdamen. Du finner henne i den sorte seksjonen - i sluttsatsen av rekken av nydeligheter. Og lenke til avstemningen finner du ved å trykke på X-faktorbildet nedenfor konkurransebildet av dronningen.









Litt, og litt, og litt til = masse

$
0
0


I går skulle være utedagen på verandaen. Det var den slett ikke enig i - og blåste i det. Blåste dessuten drivhusdøren av hengslene. Men heldigvis var det bare hengslene som gikk i stykker. Det er greit reparerbart!



I dag, derimot, viste seg fra en mye hyggeligere side. Og ettersom den ene lille tingen etter den andre var unnagjort, varte energien stadig til en liten ting til. Fire kopper latte. En lunsj. Da er kjøleskapet nesten ryddet opp!


Og verandaen hakket fri for sne og is (meg)
smeltet (andre)
tørket (andre)
kostet (meg)
og har fått noen møbler (meg).





En overliggerpose løk fra i høst fra Planteriket er satt i potter. Posen har ligget i en kald gang uten tilsyn i vinter. Hadde jeg tenkt meg om, skulle jeg sørget for at alle løkene lå i papir. De som hadde plastposer, hadde råtnet, men de øvrige var  - ganske greie!












Noen potter løk var veldig på salg rett i vinterferien. Jeg kjøpte dem uten å tenke på at jeg var på vei opp på hytta. Vel fremme på parkeringsplassen gikk det opp for meg at det kom til å bli veldig mange kuldegrader i bilen. Syv potter med løk ble båret opp - og båret ned igjen da eventyrvinterferien var over. Ikke det smarteste jeg har gjort, men det er vanskelig å overstyre ryggmargen. Nå har de alle fått litt mer jord, og ordentlige potter, og den ene irisen er allerede blå. Ruteliljene er rett før...  og det oppleves som det, sånn i ettertid, ikke var helt bortkastet. De var jo ikke så tunge.. eehhh.

Det er en alvorlig beslutning at jeg ikke skal så planter til haven i år. Det blir for mye å passe på, når jobb er på prioritert plass. Men det betyr jo ikke at jeg har tenkt å snyte meg selv for gleden ved å se spirer i små potter!  Så noen frø er kommet i såjord i dag, og er på vei opp på badet. De kommer neppe lenger enn eventuell spiring og en tilværelse i kjøkkenvinduet, men det kan gi mye glede likevel. Har jeg bestemt!

Planterommet skal brukes til driving av de knollene som måtte ha overlevd vinteren. Jeg har kostet og ryddet litt der i dag. Vannet oliventreet for første gang siden det ble båret ned i november. Det er grønt og fint - iallefall de av bladene som ikke falt av da jeg flyttet litt på det. I fjor blomstret det, men det var for kaldt for det ute. Kanskje det skal få stå inne i drivhuset i år?  Nå er det jo fire vegger og tak der! Da kan det hende at det tilbyr noen grønne og sure hjemmedyrkede olivener, som i så fall sikkert smaker himmelsk!





























Da er vi i gang. Sesong 2013. Det er veldig lenge siden 2010-sesongen, med tomten full av thuja. Nå er det have her - og det skal bli så deilig med sommer! Jeg gleder meg helt ned i tærne!

Stål, eller vilje om du vil

$
0
0

Vilje er stål.
Bærrnækt og blått.
Difor stend stålet att
i ein vilja tanke,
ei vilja kjensle,
eit vilja verk.

Fagrast er tanken
utan stål,
mjukast er kjensla
som ikkje har det,
venast det verk,
som stend utan.

Vilje er vårt løynde stål,
eggi mot lagnaden,
vågi som kan lyfta
fjell undan.
Men me likar ikkje
å nækja det.

Leik elskar me
og born og blomar i vind -
og har age for
tunge floddrag
og for berg som dett...



Noen dager er det dessverre bare stål som gjelder. Det kunne godt vært færre av dem.
Ståldagene.
Viljedagene.


Olav H. Hauge
Selvfølgelig.
Det er ingen andre
som kan skrive om
hvordan det egentlig er.

En nyttig påminnelse om fremtidige oppgaver

$
0
0



Å legge noe bak seg er en god egenskap. Iallefall når noe ikke er så bra.  Å legge noe bak seg er ikke like bra når det er noe som er fint. Jeg var på foredrag med Anne på Moseplassen denne uken. Arkitekten Anne lagde en repetisjon for meg som jeg avgjort trengte!

Midt i Strandhushaven ligger hovedsitteplassen. Nedgravd. Med tredekke og dam. Med vindskjerming foran og huset i ryggen.  Den ble laget i 2011 og ble brukt i fjor, men det var strengt tatt ikke så mye bruk. Det var ikke så mange varme sommerdager i 2012. Desto flere passe arbeidsdager. Drivhusdager. Plantedager. Men Gjennestadforedraget til Anne fikk planleggeren frem i meg igjen. Ferdigstillelse er et tema for sommeren 2013.

Jeg skjønner at det kan virke rart å legge store jordhauger foran utsikten når man planlegger den store ute-sitteplassen på en tomt som denne.  Det er ikke rart at alle protesterte. Men jeg hadde gjort som det står overalt: jeg hadde brukt haven og flyttet sitteplassene rundt for å se hvor det var fint og hvor det var "forbedringspotensiale".  I et helt år. Konklusjon: Ingen liker seg på prærien!

Og for hver skjerming, forsvinner litt utsikt. Haven her er 1,2 mål, men huset ligger helt oppe i hjørnet, så haven mot vannet er romslig. Det er plass til både og! Jeg har gravd grundig ned på midten, lagt hauger foran og plantet hekker som etterhvert vil skjerme mer for vind og innsyn. Likevel er det plass til åpne, mindre sitteplasser rundt, og ikke minst planlegges sitteplasser oppe ved huset som vil dekke behovet for "Den store utsikten".



Det er gravd ganske dypt, så dypt jeg kunne. Her nede ved vannet er det sandjord, og ca 1.2 meter under bakken blir det leire. Under det nivået blir det vanskelig å drenere. Gamle sviller i bakkant holder godt på sanden på baksiden - og varmen på forsiden. Og erfaringen tilsier at vi vil ha kroker, hjørner og vegger å sitte inntil.


























Det virker kanskje litt rart å prioritere dam sånn rett ved vannet. Det har aldri vært noe spørsmål! Dam må jeg ha. Til småfugler, småmennesker og hunder. Noen iriser er tøffe nok til å tåle den dambefolkningen, og jeg finner nok etterhvert flere plantetøffinger som kan lekes med, løpes over og likevel være prydplanter når stillheten senker seg over Strandhuset om kvelden.



Man mister ikke all kontakt med vannet, selv om jordhaugene kan virke massive. Under den røde lønnen ser man rett ut. Og bak søylesypressen er det også et glimt. Især om man har erfaring som eiendomsmegler. Glimtvis havutsikt! Og helst nederst i denne bloggposten ser du en vintervariant av utsikten fra spiseplassen.



Dette er 2012. Året etter gravingen. Det går forbausende fort å få dekket jordhaugene med planter. Ikke det at jeg er ferdig. Det blir jeg nok ikke på lenge, men å få dekket jorden! Deling av Heuchera til haugen bak dammen er allerede registrert som satsingsområde. Om den blir rød helt opp - da tror jeg det blir fint!

Ytterkantene av haugene er allerede grønne. geranium er en takknemlig sak å ha i ventebed - klar for oppdrag!

Oppgaver for 2013 er å:
Gjøre ferdig bekken som skal gå fra haugen og ned i dammen. 
Og tråkkstener så man kan komme innefra dammen og ut mot vannet.
Og finne en fornuftig underplanting til magnoliaen

Og så må det inviteres mennesker som kan være på terrassen - for den er stor nok til mange!





Hva passer? Trær og bunndekkere

$
0
0

I tillegg til de forhatte thujaene og sypressene, var det noen praktfulle trær og busker i haven da jeg overtok den. Acer japonica ukjent, men Atropurpurealignende, har jeg vist frem gang på gang her på bloggen. Den er fantastisk, både med og uten blader. 


Rett ved siden av den står busk til. Tulipantreet, ble det presentert som av damen som solgte meg huset. Det er ingen Liriodendron tulipifera, men en Magnolia. Magnolia liliiflora Nigra kanskje?



Under Aceren har jeg plantet ulike lave stauden med sølvfargede blader. Ulike Brunnerea, Lamium og Pulmonaria. Innimellom er det tulipanløk for litt vårblomstring. Dette fungerte fint 2012, selv om det fremdeles er litt igjen før det dekker helt. 

Magnoliaen står ved dammen, innenfor haugen og har bare det vordende bekkeløpet mellom seg og Aceren. Jorden i haugen kommer fra oppgravingen av terrassen, så det er mest sand, litt havejord og endel stein som er jordsmonnet. Under Magnoliaen vokser det stort sett skvallerkål og løvetann. Og flere av den gjengen. Magnoliarøttene skal ikke ha for mye forstyrrelser, så her må ting (og luking) tas forsiktig og over tid, mens jeg like forsiktig forsøker å klippe Magnoliaen så grenene ikke ligger bortover bakken. Snart, forhåpentligvis denne sesongen, kan jeg begynne med bunndekkerplanting, under magnoliaen.

Og det er det jeg trenger planlegging av! Bunndekkere.

Enten kan jeg fortsette her på samme måte som på andre siden av bekken: Sølvfarget Laminum, Pulmonaria og Brunnera. Alternativ A.

Eller jeg kan bruke de samme plantene, men sortere litt, så for eksempel Lamiummene flyttes til Magnoliaen, og de andre blir stående igjen. Lamiummen er lavest, derfor ble den eksempelet, egentlig kan jeg likegjerne flytte alle Brunneraene. Alternativ ALaminum, ABrunnera og APulmonaria

Eller jeg kan finne på noe helt annet! Jakt på bunndekkere er spennende. Det er iallefall helt sikkert!


I skogen har jeg planet altfor mye og altfor tett. Ikke noe sjokk, det var helt nødvendig for å få plantene unna. Men: altfor tett blir altfor tett.

I fjor ble Dicentra spadd ut og forvist til jeg husker ikke hvor. Ikke husker jeg om det var formosa eller eximia heller. Vanskelig med alt som burde vært husket, men det dukker nok opp. Poenget var at den spredde seg for mye. Og det gjør de begge to. Her står de altså - etter at jeg har fjernet dem første gangen. De er pene - det er vanskelig å ta i nok når de skal bort.


Og grunnen til at de måtte fjernes, var at Epimediumene sto for tett. Her er bildebevis på påstanden. pilene indikerer hvor jeg mener at det er Epimediumbunndekke...



Jeg hadde med noen fra Høybråten. Vanlige..  Og jeg har skaffet noen litt herfra og derfra. Epimedium latisepalum. Epimedium zhushanense. Epimedium Artic Wings. Epimedium Fire Dragon. Og enda noen flere som jeg inderlig håper har lapper der de står. Selv med Dicentraplassen, er det for trangt, og jeg bestemte meg i fjor for at Epimediumene må flytte. Hvor tok jeg ikke stilling til, men de melder seg opplagt på i diskusjonen om bunndekkere under Magnoliaen. Alternativ B: Epimediumene.
Fordeler:
Få dem unna der de er nå.
De er av varierende høyde, bladform og farge, så de kan skape litt variasjon midt i likheten.
Jeg liker dem.
Det er mange, og endel av dem er noen år og kan deles, så de dekker ganske godt uten ytterligere innkjøp.
Ulemper/tiltak:
Må få jorden til å bli mer humusholdig - men det er i grunnen fint for Magnoliaen også.
Blomstene gjemmer seg nedi bladene, så bak og under Magnoliaen er en utfordring. Kanskje litt terrassering av haugen så iallefall de mest prinsessete kan stå litt høyere?
Epimedium er dødsspennende! En god plass til dem kan bli kostnadsdrivende. Bli rik?

Dette er et langt lerret å bleke, men noen har bleket før meg.
Stein har laget to flotte innlegg om bunndekkere i sin Vår svenske sommerhage-blogg. Du finner dem her: Del 1 og del 2.  God tur - der er det masse andre flotte innlegg om woodland, og støping, strukturer og galematias - så beregn mye tid!

Det kommer forhåpentligvis en fortsettelse....

Verdens likedag

$
0
0
I dag er vi alle like! I hele verden.  Solen står rett over ekvator, og dag og natt er like lange overalt.  Fra i morgen og fremover, er det vi som har mest dag. Og mer skal det bli. Jo lenger nord, jo mer ekstremt. Dagen er 6 timer og 19 minutter, sånn cirka litt avhengig av hvor du er, lenger enn ved solsnu. Og vi er halvveis til midtsommer.

Hurra for vårjevndøgn!

Markeringsdager passer for rapportering og feiring. Jeg tar begge deler.

Iris stolonifera Morning Cofee, lånt fra Gerbianska.com
Haverapport.  Sne og is. Kuldegrader døgnet rundt. Vårtilløpene er stanset opp, og jeg er bekymret for Iris reticulata White Caucasus, Iris vicaria Morgiana og Iris acutiloba ssp. linolata klon 09-91 A. De hadde alle kommet opp en cm. eller så, og det er uvisst om de vil fortsette etter denne kuldeperioden. Iris stolonifera Morning Cofee er jeg ikke bekymret for. Lenger. Den ble hentet opp fra dypet av måkene, hakket til døde og forlatt for å råtne. Tiltak:  Håpe og be. Lage egen kaffe.

Husrapport. Intet hyggelig at melde fra husfronten. Det blåser fremdeles rett inn, men så lenge det ikke sner, trenger jeg ikke måke på stuegulvet. Tiltak: Ingen nye, det jo snart sommer.

Jobb. Morsomt. Fremdeles verdens beste jobb. Vekslende prosjekter, flotte kolleger, og jeg lærer nye ting hele tiden. Holder 50%, og det har gått over et år! Det synes jeg er lovende, selv om NAV forteller meg at prognosen er dårlig etter 5 år. Ikke godt å vite hva de mener jeg skal bruke den opplysningen til. Tiltak: Bite tennene sammen og smile.

ME. Jeg gremmes fremdeles over at det ikke bevilges penger til forskning. Det er 10-15 000 med ME-diagnose i Norge i dag, og forskningsrådet ga ikke de nødvendige 8! millionene for å sjekke ut en mulig forklaring/behandlingsform. Helt uforståelig! Det er igangsatt en crowdfounding - jeg ønsker den alt godt! På privaten bruker jeg nesten all energi til å klare 50 % jobb. Ikke turer. Ikke trening. Ingen såing i år. Ligger lavt med haveplaner. For å unngå det verste savnet, har jeg puttet noen frø i potter bare for å se spiringen. Det går ikke så bra. Snart sår jeg litt karse! Og drar på havemøter innimellom. Men prioritering lærte jeg jo i høst:  det betyr å ta bort noe. Så da så. Jeg har tatt bort det meste av rengjøring også.

hurra


Om du vil ha en fin måne

$
0
0
 -husk å lån bort kameraet.
Vips - så triller de inn. Den ene månekvelden etter den andre. Og da kan du stå der med et teit lite mobiltelefonkamera og forsøke

å fange måneglitteret på nesten helt stille fjord
hvitt reflekslys på islagt langgrunne
roooosa
turkis
en million blåtoner på himmelen før den sakte blir helt sort
og Bastøya blir en rad bittesmå månekonkurrerende lys
Munchstripen som kommer rett hjem til meg



Lonicera japonica 'Aureoreticulata'

$
0
0


Kaprifol. Vivendel.  Lonicera.  L. periclymenum. L. caprifolium. L. x tellmanniana. L. Henryi. L. xbrownii.  Jeg liker dem alle sammen.

Men den jeg har vært mest spent på, er den med det lange navnet. Lonicera japonica 'Aureoreticulata'. Jeg har vist frem bladene på den før, og heller ikke nå noe fint bilde av den i full størrelse.

Det er ikke akkurat vår - isen ligger i kantene, og det er tele for første gang siden jeg flyttet hit.

Jeg var kjapt igang i formiddag, da jeg så at hele planten var i ferd med å skyte fine, grønne skudd ut av virrvarret på jernstativet.









Men det er på tide for reticultatene, tydeligvis. Sheila Ann og Fru Hodgkin står rett nedenfor, og kjemper seg vei opp gjennom isen. Og blir trykket ned igjen. Deres tid skal nok også komme - men ikke i dag!

Her er bildet etter klippingen. Førbildet mangler, iveren tok over. Våryrheten!

Men 'Aureareticulata' var kommet helt opp på toppen og fortsatte snurret til seg selv og drømmer om verdensherredømme - som en grønn vimpel.

Hun er blitt noen år. Jeg kjøpte henne i 2007 (fikk litt hjerteklapp nå - er det virkelig SÅ mange år siden) og det gikk tregt første årene. Jeg har til og med dekket henne en vinter.  Det er tydeligvis å kaste perler for svin!

Her er haugen, og de mange små stiklingene. Pent klippet, under ett skudd, og rett over det neste - eller det neste over der igjen. Et par skudd under jorden er fint for å få røtter.  Stiklingsspesialisten sier lett og gjennomvåt jord i potte, mange stilinger og tett plastpose. Som hørt, så gjort. Såjord, perlitt og potter, plastpose, lukking og opp på kjøleskapet med dem.

Jeg har, for å si det veldig forsiktig, ingen lang og lykkelig fortid med stiklinger. Med disse vil jeg gjerne lykkes med. Det hadde vært morsomt å spre denne her: Japansk kaprifol med gule bladvener.


Jadda - det er verre ting som kan gå havelangs!






Aprillykke

$
0
0

Vi holder på
Våren og jeg

Mest jeg, har jeg følelsen av innimellom
Men når jeg ser utover, ser jeg at h*n arbeider, h*n også

Isen over gresset presses bakover
Blir myk og - vekk
Dammene tømmes plutselig
Et godt tegn

Vårtegn
















Bak den lave verandamuren
Her er våren kommet lenger
Potter og jord
Vårplanter
Dopet av natriumlys

En hemmelig verden
Lilla, gule, oransje
Grønne
Irrgrønne

Til natten er første natt de skal være ute alene
De tåler litt mer enn man tror

Jeg tåler også mer, om våren



En reddende engel fra Kaukasus

$
0
0
Så kom det endelig noe som lignet vår. Iris reticulata Caucasus White. Liten og søt. Og veldig velkommen.



Stille før stormen. En time etter dette bildet, var det saltvann på rutene. Liten kuling jaget småseilerene på land, svanene forsvant i samme retning og alle uteaktiviteter ble raskt skrinlagt.


Heldigvis hadde jeg allerede gravd opp noen jordskokker, så middagen var reddet. Det er noe av det beste med jordskokkene - at man kan høste (våre?) dem på en tid da det bare er skvallerkål og brennesleblader til suppe som finnes i min have.

Store, flotte røde jordskokker. I tynne skiver i litt olje. Jordskokkgull til Serranoskinken. Jeg følte meg veldig fornøyd med haveinnsatsen i dag.



Innetid er tenketid. Jeg har sanert en bekk. Det blir for trangt og bratt. Bort med den! En bekk kan gjenoppstå noe annet sted i haven siden - kanskje i skogen? Og om du titter ekstra godt etter, kan du se en rosebue bak de gyldne vinterbøkebladene. Med litt hjelp har den flyttet fra kjøkkenhaven og byttet plass med en stor krukke. Nå gjelder det bare at det tiner såpass at jeg får flyttet rosene også, helst før de setter igang å gro. Men tinejobben kan det hende regnet og kulingen allerede har gjort. Tenkte optimisten.

På den grønne eng..

$
0
0
På den grønne eng skal det anlegges en liten rosehave. Det er ikke så godt å se ennå. Engen har et snev av sleip, gråbrun klinete jord - helt ulik det utseende den har inne i mitt hode!

Men jeg er såvidt i gang. Trinn én ble gjort i fjor sommer. Det vil si, hva som er trinn én og null og trinn minus én, minus to etc. er er definisjonssak, men iallefall var det først i fjor at det ble planert og flyttet noen roser ned til plassen mellom småhusene. Jeg lette i tidligere bloggposter etter skiferplassen med rosene, men den var ikke der. Vanskelig å lage lenke til en post som bare er i mitt eget hode. Kanskje jeg ikke syntes plassen var ferdig nok?  Det er en tanke som kan ha noe for seg...

Trinn to er uansett å trekke rosene ut i Langaksen. Her har den store terrakottakrukken stått. Askebegeret, ble den døpt i fjor sommer. Nå har den byttet plass med rosebuen fra kjøkkenhaven.

Rett er det ikke, og aksen er skjev i forhold til gjerdet, til husene og til stenkanten. Da er det bare mavefølelsen som kan gi riktig retning.





Denne gule vårhilsenen kom opp av en potte i går. Jeg har ikke den fjerneste idé om hva det er, utover at den er gul som smør og velkommen som den aller første slurken med pils i solveggen.

15 cm, tynne blader. Blomsten er 2-3 cm i diameter ytterst. Et litt forsinket påskemysterium.




Dagens innsats er gjort. Jeg skulle sjekke om det fremdeles var tele. Det var det ikke! Nå er det spadd rosehull ved hvert hjørne og forsøksvis rettet opp "bunnen" med de overskytende massene. Tid for tenking. Skal det bare sås til med gress?  Legges singel?  Lages en forbindelse med den andre singelplassen like ovenfor?  Eller legges skifer for å trekke den bort til rosene?  Jevnes ut helt ut til kantene av gresset? Eller i lengderetningen? Eller litt av alt eller noe helt annet? Det kan jeg tenke på en stund. Klokken er over åtte, det er lyst, det er varmegrader og det er på tide at verden blir et litt bedre sted å være. Takk.













Inspirasjon - eller påtrengede kjøpelyst

$
0
0
De tidlige gartneribesøkene på våren er litt magiske. Selv om staudebordene på Vegge fremdeles var tomme, sto det grupper av potter med busker innover i hagesenteret. Nye og overvintrede.

I motsetning til min, som ikke har hatt utvikling av knoppene i det hele tatt siden den ble plantet i høst, sto to Hamameliser i fullt flor på Vegge i dag.


Hamamelis intermedia Arnold Promise er gul. Knall lysende gul. Blomstret som et uvær!

Diane blomstret også, jeg har lagt bilde av den ut på facebook. Litt rødere, eller brunere, på et vis. Det er en død Diane som står her ute. Lurer på om hun skal bli stående en stund - om hun plutselig skulle komme tilbake, på et vis?  Jeg trenger jo ikke plassen ennå...


Midt i februar klaget jeg min nød i et innlegg her i bloggen - over at de fine gartneriene ikke hadde skikkelige søkbare lister over godbitene sine.  At det var så vanskelig å finne hvilke godbiter som gjete seg i nær- (eller fjern-)miljøet og at jeg ikke fikk treff når jeg lette etter noe som faktisk befinner seg ganske nært. Jeg klagde flere steder også. Et resultat er kommet - nå er Vegges lister søkbare.  Jeg håper det hjelper flere enn meg -- men altså:  Hold dere unna Cercisen min!  Selv om jeg tuller i år også - jeg skulle bare bestemt meg!  Men det var denne andre, Disanthus cercidifolius, som har lignede blader og som er litt mer herdig og tåler vind bedre. For jeg har jo vind. Hele tiden. Men den er mer som en busk. Mer som det røde hjertetreet, kanskje? Cercidiphyllum japonicum Rotfuchs. Det ser jo også mer ut som en busk. Har Disanthusen enda rødere blader?

Men det som tok kaka i dag, var Viburnumene. Det visst jeg kanskje, selv om jeg hadde glemt dem siden februar, da de ble skrevet opp på årets godkjentliste. To sto og blomstret i pottene sine. De skrek og hylte, som Bieberfansen omtrent, men jeg lot meg ikke bevege en millimeter. Prinsippfast.

Prinsippfast for prinsippenes skyld, skjønner jeg nå. De står jo på godkjentlisten. Jeg vil ha dem. Jeg trenger tidlig vårblomstring og Viburnumer er herdige og trofaste busker som bare blir finere og finere med årene.

Denne rosa her, Viburnum farerri, tåler liksom ikke vårvind. Sies det.  Det må vi iallefall se på.




 Viburnum  Eskimo Krossved
Viburnum bodnatense  Charles Lamont
Viburnum nudum  Pink Beauty
Viburnum plicatum Pink Sensation
Dette var de som sto på godkjentlisten. Hvilken som blomstrer nå, er ikke godt å si, de er ganske like på tilfeldige bilder på nettet. Og det er tydelig at jeg må titte litt mer på dem, den farrerien dufter til og med! Kanskje de alle dufter?

Men saken er klar - jeg må en tur opp i morgen også. Jeg kan ikke risikere at det samme skjer som med cercisen i fjor -- at noen fremmede kjøpte mine ting. Her skal det Vibornumhandles.  Handler jeg nå, får jeg jo glede av årets blomstring også!

Og lørdag skal jeg på Rom og hente Princess Kate som er klar for levering. Det passer jo superbra, nå som hullene ved rosebuen er klare, og jeg har tenkt at det er der hun skal stå! Jeg kan mase litt der også - en oversikt over det de har ute hadde vært fint....

Dramatisk, men optimistisk

$
0
0



Ikke alle dager funker. Dette har vært en av de som krever flere pauser enn innsats. Både inne og ute. Men den gode tingen er at det virkelig kjennes som vår når jeg ute. Plenen begynner å bli litt grønn på de tørreste stedene. Krokusen trenger bare litt mer varme, så kommer den. og tulipanene har stukket sterke blader opp av jorden.

Våririsene svikter i år. Endel er på vei opp, men det er tydelig at den første troppen ble fanget av frosten. Gjennombløte spirer står igjen - de blir aldri blomster. De som er på vei opp nå, har nok bedre forhold i vente.

Først nå kommer noen flere sneklokker. En her og en der. Jeg er ikke venner med Ixusen igjen ennå - så bildene er så som så. Den skal jo ha en ok macrofunksjon - men neimen om jeg husker hvordan.


Sol på Bastøy nå etter at solen er borte her på vestsiden. I morgen satser jeg på bedre forhold - ute og hjemme! Den utsatte Veggeturen - heldigvis lå åpningstidene på Facebook og lovet lørdagsåpent. Da er det håp for Viburnumplanting i morgen likevel.


God helg.  Den lille regnbuen kan vi jo dele!

Viewing all 215 articles
Browse latest View live